Dyrs rettigheter i samfunnet

Dyrs rettigheter er en betegnelse som brukes til å uttrykke ideen om at husdyr som eies av mennesker skal behandles på en god og verdig måte og på sett og vis regnes som individer heller enn bare Dyrs rettighetereiendom. Bevegelsen for dyrs rettigheter er tildels radikal i sin form og sine uttrykk, og sjokkerer mange med det åpenbare sammenligningen mellom menneskerettene og dyrs rettigheter.

Poenget til de som snakker om dyrs rettigheter er først og fremst at mennesker og dyr inngår i et slag felles moralsk fellesskap, hvilket andre mener er noe paradoksalt i og med at dyr etter alt å dømme ikke har noen forestillinger om moral og etikk. Siden det bare er mennesket som har det, vil kampen for dyrerettigheter som regel vil være noe ensidig. Det ville for eksempel være vanskelig å overbevise dyr om å respektere andre dyrs frihet hvis de har lyst til å spise dem opp, like vanskelig som det ville være å få en løve til å respektere menneskerettighetene.

Dyrs rettigheter som juridisk ledestjerne

De som er opptatt av dyrs rettigheter mener gjerne at det også rent juridisk må bli slutt på at dyr, enten det er hunder eller katter, kyr eller griser, skal regnes som menneskers eiendom og behandles simpelthen som ressurser. Ofte går dette argumentet over i et forsvar for vegetarianisme, fordi all kjøttspising sånn sett blir et form for overtramp mot disse rettighetene.

De fleste dyreverner argumenterer imidlertid ikke på denne måten, de innser at det er legitimt for mennesker å spise kjøtt på samme måtte som det er det for tiger og leopard. Mer moderate dyrevernere legger heller vekt på at dyrene ikke skal lide under forferdelige forhold, slik som de som gjerne kan oppstå i dagens industrielle jordbruk. I denne vinklingen legges vekten på dyrenes velferd heller enn på rettigheter.